Ett gulv - tre stiler i stua!
Se forslagene mine under. Jeg tar utgangspunkt i forrige innlegg, der jeg presenterte naboens nye gulv. Fargen er grå og mulighetene mange.
Her er bildet igjen:
STIL: ROMANTISK


- Det har vært stor suksess! Rett som det er finner vi de der inne. Da sitter de og tegner og skriver bokstaver, forteller mammaen deres.
Nå har jentene også fått yndlingsfargen sin på gulvet - rosa. Laminatets kjedelige brunfarge er byttet ut med en blank og innbydende prinsessefarge.
- De er kjempe fornøyd. Nå mangler vi kun å male litt lister her og der, så er vi i mål!


Utstyr: 
Shall I compare thee to a summer's day? Shall I compare you to a summer's day?
Thou art more lovely and more temperate: You are more lovely and more constant:
Rough winds do shake the darling buds of May, Rough winds shake the beloved buds of May
And summer's lease hath all too short a date: And summer is far too short:
Sometime too hot the eye of heaven shines, At times the sun is too hot,
And often is his gold complexion dimm'd; Or often goes behind the clouds; ?
And every fair from fair sometime declines, And everything beautiful sometime will lose its beauty,
By chance or nature's changing course untrimm'd; By misfortune or by nature's planned out course.
But thy eternal summer shall not fade; But your youth shall not fade,
Nor lose possession of that fair thou owest; Nor will you lose the beauty that you possess;
Nor shall Death brag thou wander'st in his shade, Nor will death claim you for his own,
When in eternal lines to time thou growest: Because in my eternal verse you will live forever.
So long as men can breathe or eyes can see, So long as there are people on this earth,
So long lives this and this gives life to thee. So long will this poem live on, making you immortal.







Vanedyr, jeg? Ja. Mennesker er vanedyr både når det kommer til inntak av mat og rusmidler, morgenritualer og klokketitting. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vendt snuta opp mot taket til høyre for å se hvor mye klokka på veggen viser.
Borte.
Klokka er borte ja, stemmer det. En blåsvart glassklokke (fin altså) ble i sommer byttet bort mot en hvit vegg i stedet. Det har ikke gått én kveld uten at jeg har kikket opp etter den. Det var på tide med noe nytt. Jeg måtte bare finne den rette klokka først.
Tikk, takk, tikk, takk. Klokka som nå har overtatt plassen er fin den altså, men den tikker. Høyt. Det andre var mer av den stille sorten. Nå er det er nesten som om tiden jager meg, og stadig minner på hvor kort livet er. Derfor har jeg bestemt meg for å ikke ergre meg over at klokka overgår akseptabelt klokkedesibel. I stedet skal jeg nyte at jeg nå slipper å himle med øya hver gang jeg ser opp mot veggen. For nå er det jo en klokke der igjen!
(Og jeg blir sikkert mer vant til lyden etter hvert...?)
Lille speil på veggen der... Hva sa du?! Jeg hører deg ikke, for klokka tikker sånn! :P

Matchende blomsterpotte... eller boks, eller hva den nå skal bli brukt til

Blomsterkanne eller kun til pynt? Elsker fargene :) ... Men jeg fant fort ut at den får bruksområde som pyntgjenstand på balkongen. Lakk som ei sil fra tuten og opp.

Ny duk - blondes have more fun?
(Og nytt speil) :D

Store klokker sier: tikk, takk, tikk, takk;
mindre klokker sier: tikk, tikk, takk, takk, tikk, tikk, takk, takk;
men de små vi har i lommen: tikketikke, takketakke, tikketikke, takk.

Noe av det beste jeg vet er å være i skogen. Ikke bare har man alle muligheter for trening og lek der, men man får også fylt opp sansene på en, to, tre. Det lukter utrolig godt der, det er uendelig mye vakkert å se og høre på, og man kan smake de deiligste bær. Da snuppa og jeg marsjerte inn i skauen i går var ikke hensikten å plukke bær, men det ble nå bare sånn. 








29, Oslo
Borte bra, men hjemme best. Hos meg er hver dag en fest! ... Eller? Kanskje ikke. Jeg er småbarnsmamma, bor i tigerstaden og blir inspirert av det meste jeg ser. Opptatt av interiør, musikk og trening, derav en annen (til tider sporadisk) blogg - spør hvis du er interessert ;p Jeg er nysgjerrig og elsker å se hvordan andre har det hjemme. Derfor er det kanskje nettopp DIN blogg jeg spionerer i neste gang? (Eller ditt vindu jeg kaster et blikk mot neste gang jeg går forbi...) Her er bruddstykker fra mitt liv. C'est ma maison!